Nok en gang forteller jeg meg selv at jeg rer opp min egen seng og at jeg selv må ligge i den. Men nå, for første gang på lenge er jeg tilfreds med å ligge akkurat i min egen seng og ingen andres. Det har i grunnen tatt meg alt for lang tid å komme hit, mye fordi jeg har vandret med solen i øynene, men sesongen er i forandring. Skyene siver på nytt fram og solen er ikke lenger like synlig. Likevel, selv om dagene blir mørkere, har lyset aldri vært sterkere. Dagene starter og ender på nøyaktig samme måte; med et smil om munnen. Et hode fult av spørsmål. “Tror ikke jeg heller vet svaret på det før du faktisk spør.. :S”. Kanskje det spørsmålet aldri kan stilles. På nytt titter solen fram, og igjen knoter jeg i blinde.

Pokker…

- Jxxx

Del dette

A- alene

 Hele dagen i bur, hele natten blind i mørket. En falsk fantasiverden, som er basert på sannhet. Ett år er gått, smogen er melk. Gjennom gitteret skimtes det to skygger som er én skygge.

B- bytting

n og n+1. De er ulike, tiltross for at den andre baseres på den første. n har gjort sitt. Busten på malekosten er slitt i stykker. Det er tid for et bytte.

C- camping

To telt. De er identiske, men i fullstendig ulike omgivelser. Da er det ikke lenger teltets innhold som vektlegges, men snarere de omkransene naboteltene.

D- drama

Ikke en lyd, du vet den forplanter seg som årringer i forstyrret vann. Stillheten er grusom, men trygg.

E- ekte, evig

Uforanderlig. En dag var det bare der. Etterhvert tenker du det har forsvunnet, selv om det i virkeligheten har flettet seg rundt halsen din. Der blir det hengendes, som et symbol alt som var, er, og alltid kommer til å være.

F- forståelse

 De henger fra taket, men ingen kan nå dem. Likevel burde alle kunne se dem. På dem står det skrevet de ting som ikke alltid kan sies. - Unnskyld.

G- grusomt

 Du er et blad. Du henger og gynger i takt med vinden, slik som alle de andre bladene gjør. Helt ytterst, på de tynneste av treets grener. Du vil så gjerne være stammen nær, dele med den alt som er verdt å dele og alt det andre også. I slutten av hver sesong får du ønsket oppfyllt. Stammen trekker deg til seg, og eventuelle rester daler idyllisk ned mot bakken under. Men gleden er kortvarig; og når solen på nytt titter fram henger du alene igjen.

H- hjelp

Skrik, rop, hyl, gråt og yl. Ekkoet svarer deg alltid. Slik er du aldri alene, selv om ensomheten er din skygge.

I- idyll

Solskinnet varmer ansiktet. Et lurt smil om munnen. Ingenting annet å se enn solen som skal til å drukne i sjøen. Hode mot skulder, hånd i hånd. Idyll.

J- juks

Det er juks å sjustarte. Ikke at det noensinne er blitt fastsatt noen regler. En gang ble det fortalt at halve tiden skulle gå. Det var tydeligvis for lenge…

K- kanskje (ikke i det hele tatt likevel)

 Det er bare å hoppe i det, sier noen. Klar, ferdig, hopp! Mennesker kan ikke fly, så når vi først har hoppet kommer vi oss ikke tilbake. Eller; vi kan jo gå den lange veien tilbake. Det tar lang tid, tid du gjerne ikke har. Skulle ønske jeg kunne fly, jeg skulle ønske jeg aldri hoppet.

L- lengsel

Jeg kan ikke få sagt det nok, hvor sårt jeg lengter hjem. Byen i mitt hjerte, byen mellom de syv fjell. Det beste med å komme hjem er vær gang det samme: det å se at det faktisk er et tomrom der, et tomrom det kun er jeg som kan fylle. Så hvorfor føler jeg meg som en gjest i mitt eget hjerte?

M- motivasjon

Siden vi alle er forskjellige, henter vi motivasjonen fra ulike aspekter av livet vårt.  Noen fra familie, venner, andre motiveres av et resultat av prestasjonsangst, stress eller framtidige håp og planer. Hvilke av dem er korrekt, og hvilke av dem gjør vondt, værre, værst?

N- nuet

Du bruker for mye av din tid på å tenke framover, glede deg til ting som enda ikke har skjedd. Bindet for øynene dine virker å være permanente, og på den måten går du glipp av de mindre ønskene du hvisker til deg selv om kveldene før du sovner. Stopp, bare stopp. Stå stille, om bare for et lite sekund. Fortell meg, ser du det du ønsker å se?

O- overtale

Hvorfor kan vi ikke bare være enige? Se gjennom den samme kikkerten. Kanskje vi egentlig gjør det, bortsett fra at jeg bruker begge mine øyne, mens du knapt gidder å bruke ett. Du er ikke meg, og det er ikke lett å akseptere. Ikke kan jeg tvinge deg heller, det vet vi begge er feil. Innerst inne håper jeg at jeg heller ikke trenger det, at du i virkeligheten bruker begge øynene dine, men at jeg er for dum til å se det.

P- plain

Hvorfor kan ikke “alt” bare være enkelt? Kanskje det er akkurat slik verden burde ha vært; enkel. På den andre siden vil enkelheten gjøre livet forferdelig kjedelig. Alt blir sort og hvitt. Enten ja eller nei, enten liker du det eller så hater du det, enten blir du eller så drar du, enten så er vi eller så er vi ikke. Hvor har grånyansene tatt veien?  It is you, not me… faen

Q- quantum satis -mengden som trengs

Alle mennesker har behov vi ønsker å oppfylle. Det virker som vi arbeider mot et eller annet hele livet. I ukedagene sliter vi oss gjennom uendelig lange skoledager eller arbeidsdager, for å komme hjem til en tom leilighet. Ikke en gang en katt eller hund, for det er selvsagt ikke lov å ha i leiligheten. I helgene går vi gjerne ut på byen, men aldri i verden om en fremmed får bli med hjem. Så kommer den grusomme fyllesyken bankendes på døren på søndagen. Huff, det blir ensomt i lengden. Så, mengden som trengs? En stykke mann takk, pronto!

R- rastløs

Er det mulig å være lat og rastløs samtidig? Alternativene; gå lang fjelltur eller deige på sofaen med en god serie. Hvordan er det mulig å ville gjøre begge deler på en og samme tid? På samme tid som du vil at alt skal roe seg ned rundt deg, vil du rømme vekk fra alt som er rolig og aldri se deg tilbake. Likevel er det sjeldent at du kommer deg ut døren. Du kan stå fullt påkledd, joggesko og det hele, med iPoden i den ene hånden og husnøklene den andre. Så ombestemmer du deg, kler av deg treningstøyet og legger deg ned på sofaen i stedet. For når du tenker over det, skulle du klare å komme deg ut ytterdøren; hva er egentlig forandret når du kommer hjem igjen? Så her sitter jeg, joggesko og det hele…

S- savn

“er så ufattelig teit, hver gang jeg møter en person jeg virkelig setter pris på så flytter jeg/personen”. Vi opplever det alle i løpet av vår tid; en ny person kommer inn i livet ditt. Ikke en hvilken som helst person, men en potensiell bestevenn. Dere kan virkelig prate om alt, gi hverandre råd, ros og kritikk, le og gråte sammen. Dagene blir liksom ikke helt den samme uten. Et halv år var alt vi fikk, før våre veier skilte lag. Du dro, og jeg ble litt motvillig igjen. For hvordan kan dagene gå videre uten deg? Du har, tiltross for at vi ikke fikk lære hverandre å kjenne særlig lenge, sneket til deg en plass i hjertet mitt som en av mine beste venner. Vi fikk egentlig aldri sagt farvell til hverandre, og det er min feil. Hvordan skal jeg kunne si hadet til deg? Jeg er ufattelig glad i deg A. Savnet kan virkelig ikke beskrives. Takk for at du er akkurat den du er.

T- tanker

En tanke, to, tre… tusen. Alle har samme tema; hva nå? Du stiller så mange spørsmål, men jeg kan ikke svare på noen av dem. Det risses inn i treet; jeg vet ikke. Tusen er mer enn nok, ikke gi meg tusen til. De blir forsøkt glemt, men de forsvinner ikke. Det er nok, la det ligge, det er ikke noe å snakke om. Tusen er for mange, kan jeg ikke bare få ha èn?

U- uvell

Uansett hvor raskt jeg løper, kommer dere alltid i mål før meg. Dere kommer alltid til å stå alene på pallen, for det er kun palleplass til de som slutter av først. Det som er tristest er at dere ikke ser meg og de andre som står og ser opp på dere. Ingen smiler, klapper eller gratulerer. Vi bare står der og stirrer til vi blir kvalm og lei. Så vender vi om og går til et sted vi er alene. Vi blir vår egen trener som motiverer og straffer om det ikke jobbes hardt nok. Jeg kan aldri fortelle dere hva som blir sagt når vi kun er èn. Kommer vi noensinne til å se øye til øye?

V- vont, værre, værst

Vont er savnet som kun er midlertidig. En enkelthandling og verden skifter farger. Værre er savnet som gjør netter til de lyseste dager; selv i et rom uten vinduer. Værst er savnet som ikke er selvpåført. Bar bakke, ingen kontroll og helt uten fallskjerm. Evig fall, for om landingen kommer, er jeg ikke mer.

W- where’s Waldo?

Du kan lete for alltid. Å finne Waldo på bildet med de ørsmå detaljene er kanskje ikke den største utfordringen, men alle de andre personene og gjenstandene du også må finne før du kan anse deg selv som ferdig tar så lang tid at du til slutt blir lei. Boken klapses igjen mens du tenker: “jaja, jeg fant de fleste, det får være godt nok”. Men er det godt nok?

X- xenofobi - fobi mot alt fremmed og utenlandsk

Jeg reiser alene. Så hvorfor kan ikke du også gjøre det? Det er ikke en gang utenlands. Så xenofobi holder ikke. Jeg har alltid vært der og det har du også. Så hvordan kan jeg ha blitt degradert? Du har kanskje vært litt bortglemt, men du har aldri blitt degradert. Men jeg kan aldri si det til deg, for du kommer ikke til å forstå meg.  

Y- yr

Du får det ikke bedre; det regner. Ikke sidelens bøtteregn som pisker deg i ansiktet, men det usynlige regnet; det yrer. Nanostørrelsesregndråper faller lydløst fra en mørkegrå himmel.  Øynene lukket, hodet lent bakover. Pusten er rolig. Et lite smil om munnen der du står alene ute i mørket. Ingen berører deg som yret. Tankene du ikke vil tenke blir borte, savnene du føler svinner, ensomheten eksisterer ikke og frustrasjonene blir forståelig og fornuftige. Der står du, alene i mørket midt på natten med øynene igjen. Alt er perfekt, helt til det slutter å yre og øynene igjen må åpnes.

Z- zoologi

Ingen ord. Et blikk, en hånd på armen, et kyss i pannen, en klem som føles fremmed. Må det være en handlig for at beskjeden skal komme fram? Hvorfor kommer ikke ordene igjennom? De skrives og fortelles, men de blir aldri hengendes. Jeg lever i en Darwinistisk dyrehage. Enten tilpasser du deg tilværelsen, eller så blir du kastet ut av hagen. Har noen en stige?

Æ- ærlighet

Ærlighet er ikke total stillhet. Du er ikke en kamelon. Uansett om du er sint, skuffet eller bare vil gjemme deg, ser jeg deg. Likevel; ikke et ord? Sjefen bestemmer, så i mellomtiden må de andre tvinne tommeltotter. Kjiping!

Ø- ønsketenking

Et eneste ønske; ingen usikkerhet lenger. Tåken vil være borte, solen vil skinne og det vil regne om nettene. Senkede skuldre, delvis kontroll.  Det viktigste; jeg vil se. Se rett på solen uten briller på, lene hodet bakover og se på himmelen som åpner seg når det regner. Nå har jeg usynlige kontaktlinser på, og de har helt feil styrke. Når skal jeg få ta dem av?

Å- årvåken, alltid våken

Det er ikke noe vits i å legge seg om kveldene dersom drømmene ikke er noe du ser fram til. Stirre ut i luften til øynene ikke ser mer. Drømmeløs søvn er sjelden vare, og sjansen er ingen villig til å ta. Så da sitter jeg her og venter. Venter på at du skal ta til fornuften…

Del dette

Vi har alle noe vi angrer på. Noen har kun små enkelthendelser, mens andre har store sekvenser i livet sitt de skulle ønske å male over. Ønsketenking… Ingen kan slette  livet sitt. Det er ikke som en datamaskin, hvor du enkelt kan plukke ut og fjerne de enkeltfilene, mappene og programmene du ikke lenger ønsker å ha i minnet. Poff, og det er som om de aldri har vært der. Det nærmeste mennesker kommer dette; fortrenging og total fornektelse skulle hendelsen komme opp som samtaleemne. Men de forsvinner aldri. Alle hendelsene som utgjør livet ditt er erfaringer du forhåpentligvis lærte noe av som blir permanente flekker på veggen din. Noen flotte, andre stygge, men alle er dine.

Hva skal du så foreta deg, når du ser deg nødt til å akseptere nederlaget;  hvorenn effektivt du maler, klarer du ikke dekke over flekkene?

Når stillheten virker å vare for lenge,  spør du alltid hva som er galt. Hadde jeg gitt deg det ærlige svaret, ville du blitt stum. Så i stedenfor svarer jeg bare: “Ingenting, du bare får meg til å smile”. <3

- Jxxx

Del dette

Vi mennesker kommuniserer med hverandre på ulike måter; vi skriver, snakker, holder hender, slår og sparker, gråter og skriker, sender blikk og ignorerer hverandre. Jeg kunne fortsatt oppramsingen, men jeg satser på at du forstår hva jeg mener. Tiltross for de utallige kommunikasjonsmulighetene vi har på bordet foran oss, kommer det før eller siden en situasjon hvor du kan pløye deg gjennom alle verktøyene og deretter innse at ingen av dem gir det resultatet du ønsket. Hva i all verden gjør du da? Om du er som meg, begynner du å fantasere om totalt banale alternativer. Hadde vi bare hatt muligheten til å se gjennom hverandres øyne, kjenne hverandres følelser eller høre hverandres tanker. Jada, alle tre forslagene er totalt vanvittig . Likevel hadde disse tilleggsalternativene løst mange problemer. For innimellom finnes det ingen ord, ansiktsuttrykk eller andre fysiske handlinger som… vel… passer.

Jeg vet det å se ting gjennom hverandres øyne, kjenne hverandres følelser og høre hverandres tanker er tidenes mest klissete klisjeer, men tenk deg litt om. Hadde ikke mye vært enklere om du hadde hatt muligheten?

Del dette

Sokrates var en filosof fra gammel gresk tid. Læremetoden han trolig var mest kjent for, var anvendelsen av den “Sokratiske dialog“. Han stanset folk på gaten, hvorpå han spurte dem ut om universets store og små spørsmål. De han stoppet kom med et svar tilbake, hvor Sokrates fortsatte samtalen med nye spørsmål eller påstander. Sokrates’ mål; å få de menneskene han stanset til selv å innse at hans påstander om stort og smått måtte stemme. Han ønsket ikke tvinge dem på noen som helst måte, snarere overbevise enn overtale. Han var en filosof, en mann med kjærlighet til kunnskap.

Skulle Sokrates’ formidlingsmåte sammenlignes med situasjoner som finnes i vår hverdag, må vel lobbyvirksomhet være passende. For å sitere wikipeda; “ Korridorpolitikk (lobbyvirksomhet) betyr å påvirke politikere utenom de vanlige kanalene“. Målet her er akurat det samme som Sokrates’; overbevise det gode folk. Synd er det når enkelte ildsjeler ikke helt klarer å innse når slaget er tapt. Noen ganger er det desverre ikke mulig å overbevise politikerne at det du mener, er det beste. Det riktige. Sucks to be you, but move on dude! Selvsagt er det lett å bli så blindet av sine egne meninger, at det ikke lenger er mulig å se hvordan dine ord og handlinger påvirker dem rundt deg. Men kjære deg, innse at slaget er tapt. Ingen kan tvinges til å tenke, mene eller føle noe de selv ikke ønsker. “Du vil ikke ha meg sur, så å snakke om det er lite lurt.”

-Jxxx

Del dette

Ingen kan, med hånden på brystet si; “jeg har alt jeg vil, og noen sinne kommer til å ville ha”. Jeg trodde aldri jeg skulle skrive det, men det virker virkelig som vi ikke vil ha noe før vi innser at vi har mistet, eller holder på å miste det. Så alt i alt spiller det ingen rolle. Enten om vi får det vi vil når vi vil, eller om vi ikke klarer å svinge av riktig i veikrysset, taper vi. Selvsagt kan vi kjøre rundt kvartalet og forsøke å velge riktig avkjørsel neste runde rundt, men du vet så godt at det ikke er det samme den andre runden. Gaten du kjørte inn i er enveiskjørt og full av “parkerring forbudt”-skilter. Loven sier det da kun er lov til å stanse for påstigning og/eller avstigning. Jeg skal ikke på, og du tørr ikke gå av. For noen må kjøre bilen. Og ingen andre får lov til å kjøre den enn deg. Midt i gaten angrer du på at du kjørte inn i det hele tatt. Du tar en ulovlig u-sving og kjører ut der du kom fra, og fortsetter videre som om ingenting har skjedd. Ingen straff annen enn den du gir deg selv om kveldene før du skal til å sovne.    - Could have, should have, would have.

“Good night Daisy“

“Good night Benjamin“

-Jxxx

Del dette

Del dette

Del dette

En og annen gang føler alle seg dumme. Årsaken kan være mye forskjellig; du har sagt, gjort eller skrevet noe, eller at du ikke har gjort noen av disse tingene selv om du kanskje burde ha gjort det. Følelsen av skam kommer som regel før noen rekker å fortelle deg hva du har gjort galt. Det kan nesten virke som om kroppen skiller ut et skamfullhetshormon. Samtidig som dette hormonet skilles ut, settes også fornuften våres i gang. Fornuftigheten vår som synes å ha på seg briller, med helt feil styrke. Plutselig kommer glassøynene av, og vi ser. Hva vi må gjøre, si eller skrive, eller ikke si, gjøre eller skrive er plutselig så åpenbart og tydelig. Problemet virker å være at brillene kommer på igjen så alt for fort. På nytt lever vi i en tåkesky. Likevel skjer akkurat det samme den lille perioden hvor vi virkelig kan se; vi blir egoister. Det kan virke som vi har fått implementert en sykelig egoisme innunder huden. Ikke la deg lure av alle de gangene hvor du selv mener du er fornuftig. Du er aldri fornuftig når du selv tror du er det. Mennesker er kun fornuftige når de kun tenker på seg selv. For alt i alt er det kun vår egen lykke, og våres egen velvære som spiller noen rolle.

With a heavy heart, I regret to inform you…

</3

- Jxxx

Del dette

Flørting kan innimellom gå på menneskers nerver. For samtidig som det kribler i magen, da alt er nytt og spennendes, er usikkerhet en klar faktor. Det letteste, men også det vanskeligste, er å være totalt ærlig. Fortelle personen akkurat hva du føler. Ingen pynting med fine ord, ingen søte setninger. Bare akkurat hva du føler. Problemet oppstår når du ikke helt vet hva du føler. Eller verre; ikke vet hva du føler fordi du ikke vet hva den andre parten føler. Den sistenevnte fremstår som en smule patetisk. Det du føler burde ikke baseres på andres tanker eller meninger. Likevel virker det nesten for enkelt å gjøre det.  Mennesker rundt deg som messer om og om igjen; “du burde ikke gjøre ditt, du må ikke si datt”. Etterhvert kan dette bli vanvittig forvirrendes, hvorpå du ender opp med å gjøre dumme feil, som å glemme hva det var du selv egentlig følte til å begynne med. Dessverre kan det da bli farlig lett å flørte kun for flørtingens skyld, fordi du ikke vet bedre. Det eneste resultatet som kan komme av det, er knuste hjerter. Ærlighet som kommer fra deg selv, og ingen andre, det er alt vi kan be av hverandre. Ikke gaver, at vi holder hender når vi er i offentlighet eller at du kysser pannen min når jeg er sliten og lei. Alt jeg noensinne kommer til å be av deg; er at du alltid er ærlig med meg.

<3

-Jxxx

Del dette